Å leve med en overaktiv blære er noe mange opplever, men få snakker om. For Magnus Landqvist ble det tydelig først da han byttet jobb og begynte å kjøre buss. Da innså han at hverdagen plutselig handlet om noe han tidligere hadde tatt for gitt: å kunne kontrollere toalettbesøkene sine.
”Jeg hadde jobbet hele mitt liv på kontor og reist mye i jobben. Når det tok slutt, fikk jeg utdanning og begynte å kjøre buss i Stockholm. Det var et stort skritt, men det var også da problemene begynte å merkes,” forteller han.
Å være bussjåfør innebærer stramme kjøreplaner og begrensede muligheter for pauser. For Magnus ble det snart en stressfylt hverdag, der han måtte planlegge hvert minutt for å unngå uhell.
”Jeg merket at jeg hadde vanskeligere for å holde meg. Og når man kjører buss, er det ikke bare å stoppe. Du er henvist til korte raster, og da må det gå fort. Det ble raskt uholdbart, både fysisk og psykisk.”
Tilstanden han ble rammet av, kalles overaktiv blære, og er betydelig vanligere enn man kanskje tror. Ifølge Socialstyrelsen (tilsvarende Helsedirektoratet i Norge) lider rundt 15–20 prosent av befolkningen av ulike former for urgeinkontinens eller overaktiv blære, noe som kan innebære plutselige, vanskelig kontrollerbare vannlatingstrang, hyppige toalettbesøk og i visse tilfeller urinlekkasje. Tilstanden kan ramme både menn og kvinner i alle aldre, men blir vanligere med økende alder. Til tross for at plagene kan være svært begrensende for livskvaliteten, er det mange som ikke søker hjelp, ofte på grunn av skam eller uvitenhet om at tilstanden kan behandles eller lindres.
”Det vanskeligste er følelsen av ikke å ha kontroll over sin egen kropp. Å tisse på seg, selv om du bruker beskyttelse, er utrolig ydmykende. Du føler deg skamfull, våt, og du gjør alt for at det ikke skal merkes. Det påvirker hele ens selvbilde,” sier Magnus.
Til tross for skammen tok han det viktige skrittet å søke hjelp via fastlegen sin. Etter utredninger og samtaler med spesialister begynte han etter hvert å finne ulike behandlinger og måter å håndtere hverdagen på. I dag er han pensjonist, 72 år gammel, og bor i Skåne. Selv om plagene ikke har forsvunnet, har han lært seg å leve med dem.
”Jeg må planlegge livet mitt på en annen måte. Jeg har alltid med meg beskyttelse, jeg vet hvor alle toaletter finnes, og noen ganger hender det likevel at jeg ikke rekker frem i tide. Men jeg har funnet en ro i å akseptere situasjonen. Det finnes et liv, selv med overaktiv blære,” sier Magnus.
For Magnus har støtten fra helsevesenet vært avgjørende, men også møtet med andre i lignende situasjoner.
”Man er ikke alene, selv om det føles sånn. Jeg har vært så heldig å møte fantastiske mennesker som har hjulpet meg. Og jeg snakker gjerne om dette, for det trengs flere stemmer som tør å fortelle. Jeg vil virkelig si til andre: vent ikke. Det er ikke verdt å lide i stillhet. Søk hjelp. Det finnes støtte å få, og du trenger ikke å skamme deg. Du kan leve et godt liv, bare du tør å ta det første skrittet.”
